Litt om fødselen ...

Fødselen, ”komplikasjoner” etterpå og hvorfor keisersnitt?

Fryd ble parret fredag 3. og lørdag 4. februar. På forhånd hadde vi tatt blodprøve og skjedeavstryk som viste at hun kunne parres torsdag og lørdag. På torsdag var hun ikke villig så det ble perfekt parring fredag og lørdag. Da skulle termin være 6. eller 7. april. Da det hadde gått 3-4 dager over termin uten at noe skjedde kontaktet vi veterinær. På onsdag dro vi til Stjørdal Dyreklinikk (altså 4-5 dager over termin). Vi tok ultralyd og hadde en lengre samtale med en meget dyktig veterinær der. Vi fikk beskjed om at hvis det ikke skjedde noe før fredag så måtte vi ta keisersnitt. Hva var egentlig termin? Ble hun parret for tidlig slik at hun kanskje hadde eggløsning først på mandag? Kunne det være en grunnen til at det ble bare en valp, og ikke ”jakt-turen” hennes som beskrevet tidligere i bloggen? Hvem vet? Men i fall terminen var riktig så kunne alt skje, hvis de går for lenge over termin kan valpen rett og slett dø der inne. Vi fikk litt av et dilemma, skulle vi dra hjem og ha is i magen, eller skulle vi bare ta keisersnitt der og da. Veterinæren kunne i denne situasjonen ikke råde oss til noe, selvfølgelig, han kunne ikke råde oss til å dra hjem selv om han trodde at det hadde vært det beste, i og med at terminen var så usikker. Valget falt på keisersnitt, vi torde ikke å dra hjem og risikere at det gikk galt. Vi ble ei stund på klinikken etter at keisersnittet var over. Fryd hadde ikke fått oppvåknings-sprøyte så hun var temmelig omtåket og litt engstelig ennå når vi kom hjem. Vi la Fryd og valpen i valpekassen. Lancashire Heeler er jo en rotte-/musefanger foruten å være kugjeter, og selvfølgelig da hun ”oppdaget” valpen ble den et bytte for henne. Hun ”gikk til angrep” på valpen og vi måtte holde dem adskilt. Hva gjorde vi nå? Vi ringte veterinæren (som vi hadde fått privatnummeret til), og fikk gode råd samt beskjed om at vi kunne ringe når som helst :) Vi hadde en boks tørrmelk/valpemelk stående, så vi lagde melk og ga ham med flaske. Heldigvis skrev jeg litt om hendelsen på facebook og fikk meget god hjelp gjennom telefonsamtaler med en dreven oppdretter der. Vi startet med å holde tispen i kortere perioder så han fikk begynne å die, samtidig vasket/masserte vi ham med fuktige bomulls-pad for å få i gang avføring og få ham til å tisse. Vi lot Fryd se hva vi gjorde hele tiden og lot henne lukte på bomulls-padene etter at vi vasket ham. Alt dette for å ”få i gang” instinktene hennes. Vi skjermet ham med hendene og lot henne ”få kroppskontakt” i håp om at hun skulle begynne å vaske i stedet for å nappe etter ham ;) Med mye jobbing, våkedøgn med valpen på brystet, gikk det stadig bedre. Etter et døgn så vi at hun begynte å ta kontroll over ham og skjerme ham når hun diet. Etter et par ganger med denne oppførselen følte vi at tiden var inne for å prøve. Hun viste nå ingen tegn til aggressivitet, og det virket som hun ville ha valpen i fred. Med blandede følelser la jeg valpen i valpekassen og vente på at hun skulle komme, og det nølte hun ikke med. Jeg satt ved kassen klar til å gripe inn hvis hun viste det minste tegn til ”unormal” oppførsel. Det gikk så utrolig bra! Jeg beveget meg sakte bort fra valpekassen mens jeg studerte adferden hennes. Hun ble mer og mer rolig dess leger bort jeg gikk ;) Et utrolig herlig øyeblikk, og jeg kan ikke nekte for at det kom noen tårer ;) I kveld har hun vasket valpen på alle bauger og kanter, nesten som om hun har et helt kull å ta igjen. I natt har hun kastet opp noen ganger, så jeg må hele tida leite opp tablettene som hun skal ha for å få i henne de igjen ;) Jeg regner med at oppkastet kommer i forbindelse med all sleikinga, men vi må ta en sjekk på henne i morgen med temperatur og sånt ;)

Har vært så heldig å fått noen bilder fra Stjørdal Dyreklinikk